Barcelona har en lang og fascinerende historie. Med kastiljanske (spanske) konger som har fyrt kanonkuler over bymurene, og anarkister som har kranglet om hvem som skulle bære geværene, kom byen i bakrunnen for andre større byer og makter i århundrer.

Tidlig historie

Byen ble grunnlagt omkring år 230 før Kristus, etter sigende av Carthaginianerne, og ble senere invadert av Visigoterne, og senere av muslimene. Byens egentlige historie begynte først etter at hærstyrker fra det som nå er Frankrike, skjøv muslimene tilbake i år 801. På den tiden var områdene og fjellene nord for Barcelona befolket av Katalanere, selv om selve betegnelsen "Katalaner" først kom noen hundre år senere. Det katalanske språkets nærmeste språklige slektning i dag er "lange d'oc", et gammel sør-fransk språk.

Storhetstid i det 14. århundre

Katalanerne holdt sine styrker fram til det 14. århundre, da Barcelona regjerte over et mini-keiserdømme som inkluderte Sicilia, Malta, Sardinia, Valencia, Balearene, de franske regionene Rousillon og Cerdagne, og deler av Hellas.

Det 15. århundre: Pest, bankkrise og union med Castile

I det 15. århundre var byen preget av pesten, store bankkriser og Genoesere som presset markedene, og keiserdømmet mistet makt. Mens katalanerne håpet at en union med kongedømmet Castile ville bedre økonomien, var Castile (Spania) mer interessert i å presse ut verdier av Catalunia for å styrke sitt eget imperium.

Et opprør i 1462 mot Kong Juan II endte i et slag i 1473 som la store deler av byen i ruiner. Barcelona var mer eller mindre et anneks av den kastiljanske staten, men så ikke mye til rikdommene som kom etter plyndringen av Amerika, som ga fantastiske rikdommer til Spania i det 16. århundre.

1700-tallet: Uavhengighetskrig mot Spania

Katalanerne var i opprør, og gikk flere ganger til våpnene. Under det siste opprøret tok Catalunya side med Storbritannia og Østerrike mot kong Felipe V, franskmannen som regjerte over Spania på denne tiden. Barcelona falt i 1724 etter enda et sjokkerende nederlag, og i tillegg til å bannlyse det katalanske språket, bygde Felipe et enormt fort, Ciutadella, for å overvåke sine motstandere i byen.

Etter 1778 fikk Catalunya tillatelse til å drive handel med Amerika, og regionen ble gradvis mer velstående på grunn av denne handelen. Spanias første industrielle revolusjon, basert på bomull, vokste fram som et resultat av industri i Catalunya, og andre industrier utviklet seg, for eksempel produksjon av vin, kork og jern.

Det 19. århundre: Katalansk nasjonalisme

Rundt 1830 var den europeiske romantiske bevegelsen avgjørende for at katalansk kultur og språk ble reddet fra utryddelse. Den katalanske rennessansen, Renaixença, var et korstog ledet av poeter og forfattere for å gjøre folkets språk mer populært. Samtidig vokste det fram en sterk nasjonalistisk bevegelse, som fikk støtte fra alle politiske sider.

Industriell revolusjon og anarkisme

I århundreskiftet til 1900-tallet skjedde det mye i Barcelona. Det politiske engasjementet var stort, og her var det alt fra anarkister, republikanere, regionalister, gangstere, politi-terrorister og pistoleros (politiske pistolmenn). Befolkningsveksten i byen eksploderte, fra rundt 115000 innbyggere i år 1800, til mer enn en halv million i år 1900, og i 1930 var tallet allerede kommet opp i 1 million innbyggere. Arbeidere strømmet til for å arbeide i industrien, og så mange som 80 prosent av byens arbeidere støttet anarkistbevegelsen CNT i slutten av første verdenskrig. I 1919-20 kom var det voldsomme reaksjoner da arbeidsgivere ansatte leiemordere for å ta livet av fagforeningsledere, noe som endte i en storstilt streik.

Kortvarig katalansk uavhengighet - POUM

Spanias andre republikk ble formet i 1931, og like etter deklarerte katalanske nasjonalistleder at en katalansk republikk skulle formes innen en iberisk federasjon. Catalunya fikk selvstendighet etter at populistene vant det spanske valget i 1936, og revolusjonære anarkister og det marxistiske arbeiderpartiet POUM styrte byen i nesten ett år. Allerede i mai 1937 mistet POUM makten, etter interne strider mellom kommunister, anarkister og POUM. Gatekampene varte i tre dager, og mer enn 1500 mennesker mistet livet.

Francos fascistregime

Spanske republikanere opplevde også interne uenigheter, noe som ødela enhver mulighet de måtte ha hatt til å bekjempe Francos militære fascistregime. Barcelona, som var republikanernes siste maktarena, falt etter kamper med Francos styrker i januar 1939, og krigen endte bare noen måneder senere. Tusener av katalanere flyktet over grensen til Frankrike og Andorra etter dette.

Franco kastet ikke bort tiden, han bannlyste det katalanske språket, og lot enorme mengder av fattige immigranter fra Andalucia komme til byen.  Franco bannlyste til og med dansen sardana, katalanernes lystige uttrykk for nasjonalt samhold. Francos plan var imidlertid ikke helt vellykket - barn og barnebarn av immigrantene skulle bli mer katalanske enn katalanerne selv.

Catalunya har en lang historie og en sterk identitet, og katalanerne gir seg ikke med det første. I dag samler folk seg over hele byen, flere ganger i uken, for å danse sardana.

Barcelonas historie - Anbefalte lenker

StudyBarcelona.com - engelsk side om Barcelonas historie. Tidslinjen på bunnen er nyttig for å få et overblikk.

SpainInfo.com - enda en side på engelsk om historien til Barcelona